Her kommer beskrivelse av tre ulike måter jeg kan bruke digitale tester som en del av den formative vurderingen for læring. Elevgruppen er 6.trinn på barneskolen.
1. GRAMMATIKK I ENGELSK
Kontekst og mål:
Elevene trenger å få styr på grammatikk og ordklasser i engelsk. Vi har jobbet lite spesifikt med det, jeg har kun nevnt i ulike situasjoner at "this is a verb, with -ed ending" for å gjøre dem oppmerksomme på grammatikken innimellom. Likevel opplever jeg at ikke mange har god kontroll på grammatikk og skriving i praksis. Jeg har tenkt i første omgang å jobbe med ordklassene verb, adjektiver og substantiver.
Som en innledning til grammatikken, samt for å få en oversikt over hva de forstår og kan om grammatikk, lager jeg en Kahoot, som tester hva de kan. Målet med denne er både kartlegging for å kunne planlegge videre undervisning, samt en start på selve opplæringen.
Forberedelser:
Som forberedelse kreves en times tid med produksjon av gode spørsmål og svaralternativer, og lage testen på Kahoot.com. Jeg velger selv hvor mange svar som kan være "rett" ved hvert spørsmål, og legger vekt på å variere dette for læringens del. For å være klar til timen, trengs det at man er logget inn på Kahoot.com og at elevene har tilgjengelige data/nettbrett eller telefoner. I mitt tilfelle har alle elevene iPader.
Gjennomføring:
Alle elevene bør sitte med egen ipad, selv de svakeste, for å forsterke innlæring. Dette er anonymt, og ingen skal kunne "lene" seg på de flinkere elevene. Jeg vil ha alle engasjerte. Underveis i gjennomføringen vil jeg være nøye med å putte inn korte forklaringer her og der, til hvorfor et svaralternativ er riktig, fremfor et annet, da noen elever helt sikkert vil gjette der de ikke vet. Jeg vil også etter hvert spørre elever om å forklare selv, hvorfor enkelte svar er riktige, for å se hva de har fanget opp. Til slutt vil jeg repetere temaet, for å se hva de har fanget opp, og for å forsterke læring.
Fordeler:
Fordelene med en slik formativ test, er at alle blir engasjert i å svare, i motsetning til i en klasseromssituasjon der de som kan svaret, rekker opp hånden, mens de som ikke er interesserte kan koble ut. Fordelene med Kahoot er at alle ser svarene i plenum, og dermed får umiddelbar tilbakemelding på om det de svarte var rett, uten at det er synlig for andre i klassen om de fikk rett eller feil.
Jeg kan mellom hvert spørsmål gi korte tilbakemeldinger der det trengs, for å forsterke læringen (da jeg styrer når neste spørsmål kommer).
Fordelene er også at jeg underveis og etterpå får en følelse av hvor mye de kan, og hva de kanskje bør øve mest på, aller først. Det gir meg et grunnlag for å planlegge forsterkning i videre undervisning i temaet.
Fallgruver:
En mulig fallgruve kan selvfølgelig være at enkelte elever kun gjetter seg gjennom alle svarene - men disse er sannsynligvis de som ikke hadde hatt utbytte av vanlig undervisning om temaet heller. Ved å delta, og ved å ha noe konkurranseinstinkt, vil enkelte i alle fall prøve å svare rett, og kanskje på denne måten få inn litt lærdom. En annen fallgruve kan være at elevene kun ser på dette som "moro", uten følge med på mine tilbakemeldinger. Dette kan unngås ved å være tydelig på at dette er fullverdig undervisning, og at de skal følge med på tilbakemeldingene like mye som det forventes at de følger med i timene ellers. Ved å være streng nok her, bør ikke det være et stort problem.
2. UNDERVISNING OM 2. VERDENSKRIG
Kontekst og mål:
Elevene skal lære om verdenshistorie i de siste 100 år. Elevene har selvfølgelig hørt om 2. verdenskrig, men jeg har aldri undervist dem i dette.
Målet med testen er å finne ut hva de kan, og om de har en viss oversikt, eller om vi må begynne på så og si "blanke ark".
Forberedelser:
Jeg bør selv ha en tydelig oversikt over krigen i de store linjene, og ha konkret kunnskap om nøkkelhendelser og triggere på både Tysklands og de alliertes side. Jeg bør formulere banale, enkle spørsmål som "hvem startet 2. verdenskrig" og "Hvem var lederen for Nazistene" sammen mer detaljert spørsmål om sammenhenger mm. Dette krever noen timer med forberedelser, sammen med tiden det tar å lage en test i Kahoot.
Gjennomføring:
Elevene bruker egne ipader, og jeg styrer spørsmålene. Elevene kan muligens ved denne oppgaven sitte i par eller i grupper på 3, da diskusjoner om årstall, land osv. innad i gruppen kan styrke læring.
Jeg vil underveis også her nevne hvorfor enkelte svar er rett fremfor andre, osv.
Fordeler:
Fordelene er igjen at flere er engasjerte i å svare, da det handler om å få rett. De fleste vil gjette, selv om de ikke vet, og dermed kanskje lærer noe av hva som er rett svar. Fordelen med å spille med lag, er at de kan spille på hverandres styrker og kunnskap, og lære av hverandre.
Fallgruver:
Ved å spille på lag, kan enkelte svake trekke seg helt ut av engasjement, og la de "flinkere" elevene ta styringen. Ellers samme fallgruver som oppg 1.
3. KARTLEGGING AV ARBEIDSMETODER
Kontekst og mål:
Som kontaktlærer ønsker jeg å finne ut av hvordan den enkelte eleven lærer best, samt hva som må til for at h*n skal trives og ha det bra i klassemiljøet. Målet er å få ærlige tilbakemeldinger der alle må svare, samtidig med at elevene opplever medbestemmelse. Målet er også at elevene skal bli bevisste på egne læringsmetoder.
Forberedelser:
Jeg bør ha en klar formening om ulike arbeidsmetoder jeg vil prøve i nær fremtid. Krever rundt en times tid til å forberede og lage undersøkelsen i Kahoot.com. Ved å velge "survey" får jeg muligheten til å lage en undersøkelse, fremfor en test med rette og gale svar.
Gjennomføring:
Spørsmålene stilles som i en vanlig Kahoot. Elevene svarer individuelt. Svarene gir anonyme, øyeblikkelige tilbakemeldinger på hva majoriteten av klassen ønsker, liker og trives beste med.
Fordeler:
Svarene gir umiddelbar mulighet klasseromsdiskusjon rundt svarene - uten at noen føler seg blottlagt ved å gi ærlige svar. De sørger også for at hver elev tvinges i større grad til å reflektere over egen praksis, sosiale situasjon, og beste læringsmetode, enn ved en vanlig klasseromsdiskusjon uten bruk av Kahoot. Denne måten å få frem svar på gir også større mulighet for enkelte å si fra dersom de ikke opplever den sosiale situasjonen som god, ved at svarene er anonyme. Elevene har også mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag med å være med å "stemme" over hvilke arbeidsmetoder de liker best.
Fallgruver:
Muligheten for at noen velger å "bare trykke i vei" vil alltid være der. Men forhåpentligvis vil en slik undersøkelse føles så relevant at de opplever at det er av egen interesse å delta så ærlig som mulig.
1. GRAMMATIKK I ENGELSK
Kontekst og mål:
Elevene trenger å få styr på grammatikk og ordklasser i engelsk. Vi har jobbet lite spesifikt med det, jeg har kun nevnt i ulike situasjoner at "this is a verb, with -ed ending" for å gjøre dem oppmerksomme på grammatikken innimellom. Likevel opplever jeg at ikke mange har god kontroll på grammatikk og skriving i praksis. Jeg har tenkt i første omgang å jobbe med ordklassene verb, adjektiver og substantiver.
Som en innledning til grammatikken, samt for å få en oversikt over hva de forstår og kan om grammatikk, lager jeg en Kahoot, som tester hva de kan. Målet med denne er både kartlegging for å kunne planlegge videre undervisning, samt en start på selve opplæringen.
Forberedelser:
Som forberedelse kreves en times tid med produksjon av gode spørsmål og svaralternativer, og lage testen på Kahoot.com. Jeg velger selv hvor mange svar som kan være "rett" ved hvert spørsmål, og legger vekt på å variere dette for læringens del. For å være klar til timen, trengs det at man er logget inn på Kahoot.com og at elevene har tilgjengelige data/nettbrett eller telefoner. I mitt tilfelle har alle elevene iPader.
Gjennomføring:
Alle elevene bør sitte med egen ipad, selv de svakeste, for å forsterke innlæring. Dette er anonymt, og ingen skal kunne "lene" seg på de flinkere elevene. Jeg vil ha alle engasjerte. Underveis i gjennomføringen vil jeg være nøye med å putte inn korte forklaringer her og der, til hvorfor et svaralternativ er riktig, fremfor et annet, da noen elever helt sikkert vil gjette der de ikke vet. Jeg vil også etter hvert spørre elever om å forklare selv, hvorfor enkelte svar er riktige, for å se hva de har fanget opp. Til slutt vil jeg repetere temaet, for å se hva de har fanget opp, og for å forsterke læring.
Fordeler:
Fordelene med en slik formativ test, er at alle blir engasjert i å svare, i motsetning til i en klasseromssituasjon der de som kan svaret, rekker opp hånden, mens de som ikke er interesserte kan koble ut. Fordelene med Kahoot er at alle ser svarene i plenum, og dermed får umiddelbar tilbakemelding på om det de svarte var rett, uten at det er synlig for andre i klassen om de fikk rett eller feil.
Jeg kan mellom hvert spørsmål gi korte tilbakemeldinger der det trengs, for å forsterke læringen (da jeg styrer når neste spørsmål kommer).
Fordelene er også at jeg underveis og etterpå får en følelse av hvor mye de kan, og hva de kanskje bør øve mest på, aller først. Det gir meg et grunnlag for å planlegge forsterkning i videre undervisning i temaet.
Fallgruver:
En mulig fallgruve kan selvfølgelig være at enkelte elever kun gjetter seg gjennom alle svarene - men disse er sannsynligvis de som ikke hadde hatt utbytte av vanlig undervisning om temaet heller. Ved å delta, og ved å ha noe konkurranseinstinkt, vil enkelte i alle fall prøve å svare rett, og kanskje på denne måten få inn litt lærdom. En annen fallgruve kan være at elevene kun ser på dette som "moro", uten følge med på mine tilbakemeldinger. Dette kan unngås ved å være tydelig på at dette er fullverdig undervisning, og at de skal følge med på tilbakemeldingene like mye som det forventes at de følger med i timene ellers. Ved å være streng nok her, bør ikke det være et stort problem.
2. UNDERVISNING OM 2. VERDENSKRIG
Kontekst og mål:
Elevene skal lære om verdenshistorie i de siste 100 år. Elevene har selvfølgelig hørt om 2. verdenskrig, men jeg har aldri undervist dem i dette.
Målet med testen er å finne ut hva de kan, og om de har en viss oversikt, eller om vi må begynne på så og si "blanke ark".
Forberedelser:
Jeg bør selv ha en tydelig oversikt over krigen i de store linjene, og ha konkret kunnskap om nøkkelhendelser og triggere på både Tysklands og de alliertes side. Jeg bør formulere banale, enkle spørsmål som "hvem startet 2. verdenskrig" og "Hvem var lederen for Nazistene" sammen mer detaljert spørsmål om sammenhenger mm. Dette krever noen timer med forberedelser, sammen med tiden det tar å lage en test i Kahoot.
Gjennomføring:
Elevene bruker egne ipader, og jeg styrer spørsmålene. Elevene kan muligens ved denne oppgaven sitte i par eller i grupper på 3, da diskusjoner om årstall, land osv. innad i gruppen kan styrke læring.
Jeg vil underveis også her nevne hvorfor enkelte svar er rett fremfor andre, osv.
Fordeler:
Fordelene er igjen at flere er engasjerte i å svare, da det handler om å få rett. De fleste vil gjette, selv om de ikke vet, og dermed kanskje lærer noe av hva som er rett svar. Fordelen med å spille med lag, er at de kan spille på hverandres styrker og kunnskap, og lære av hverandre.
Fallgruver:
Ved å spille på lag, kan enkelte svake trekke seg helt ut av engasjement, og la de "flinkere" elevene ta styringen. Ellers samme fallgruver som oppg 1.
3. KARTLEGGING AV ARBEIDSMETODER
Kontekst og mål:
Som kontaktlærer ønsker jeg å finne ut av hvordan den enkelte eleven lærer best, samt hva som må til for at h*n skal trives og ha det bra i klassemiljøet. Målet er å få ærlige tilbakemeldinger der alle må svare, samtidig med at elevene opplever medbestemmelse. Målet er også at elevene skal bli bevisste på egne læringsmetoder.
Forberedelser:
Jeg bør ha en klar formening om ulike arbeidsmetoder jeg vil prøve i nær fremtid. Krever rundt en times tid til å forberede og lage undersøkelsen i Kahoot.com. Ved å velge "survey" får jeg muligheten til å lage en undersøkelse, fremfor en test med rette og gale svar.
Gjennomføring:
Spørsmålene stilles som i en vanlig Kahoot. Elevene svarer individuelt. Svarene gir anonyme, øyeblikkelige tilbakemeldinger på hva majoriteten av klassen ønsker, liker og trives beste med.
Fordeler:
Svarene gir umiddelbar mulighet klasseromsdiskusjon rundt svarene - uten at noen føler seg blottlagt ved å gi ærlige svar. De sørger også for at hver elev tvinges i større grad til å reflektere over egen praksis, sosiale situasjon, og beste læringsmetode, enn ved en vanlig klasseromsdiskusjon uten bruk av Kahoot. Denne måten å få frem svar på gir også større mulighet for enkelte å si fra dersom de ikke opplever den sosiale situasjonen som god, ved at svarene er anonyme. Elevene har også mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag med å være med å "stemme" over hvilke arbeidsmetoder de liker best.
Fallgruver:
Muligheten for at noen velger å "bare trykke i vei" vil alltid være der. Men forhåpentligvis vil en slik undersøkelse føles så relevant at de opplever at det er av egen interesse å delta så ærlig som mulig.
Kommentarer
Legg inn en kommentar